Til 3. september   Til 15. oktober

2. - 5. oktober 2010: Baltus i Praha

= Pilsens fødeby
   
Fryktelig tidlig ut av dynen lørdag 2. oktober, men alle møtte i tide og avreisen gikk helt upåklagelig så snart man fikk korrigert for tabber under innsjekkingen. Praha ble inntatt før ruteplanen, og man bega seg umiddelbart til nærmeste vannhull. Der skulle det etter omtalen være alt for dyrt, men når man kommer rett fra Bergen må det sies at ”alt er relativt”: rundt kr 25 – 30 for en halvliter er tålelig.

Praha ble deretter befart fra en mini-turbuss med lyd på øret. Vi ble vel litt forvirret (mer en før), og vi også hadde ett tilfelle av en liten dupp eller to på turen. Etter målgang inntok vi lunsj i et meget hyggelig lokale hvor vi fikk svært god mat og dessuten hadde matlagingen kontinuerlig på TV-skjerm på veggen, - greit for kontrollens skyld. Så var tiden kommet for innsjekk på hotellet, antagelig en ny halvliter og så til middagshvilen.

Ettermiddagen ble ellers benyttet til ruslende befaringer, bl a over Karlsbroen hvor det var tungt å ta seg frem mellom souvenirselgerne. Slikt gir ny tørst og man fant en reddende kro hvor det fulgte svartsvidde kringler med ølet.

Lørdagsmiddagen ble inntatt i hotellets restaurant med innledende drink, mye god mat, og diverse flasker lokal rødvin, alt til den nette sum av ca NOK kr 200,- pr mann. Og det er det ikke noe å si på. Man avrundet kvelden med en ny runde på torget med tilhørende herligheter, og gikk ellers tidlig til sengs etter en meget lang dag.

Søndag
var dagen da vi skulle på elvetur. Men vi rakk selvfølgelig en øl (i Praha er det normalt med øl til frokost!) før vi stakk innom den lokale katedral og deltok i gudstjenesten i flere minutter. Så ble vi hentet av minibuss og fraktet til avgangsstedet for elvecruiset. Om bord fikk vi ta for oss fra buffet med høyst spiselige retter, og vi klarte igjen å få unna en del øl samt diverse flaske lokal rødvin men skipet sluste seg oppover og nedover igjen. Turen var fin og vi var vel fornøyde. Tross dette måtte vi igjen ty til en bar på veien tilbake til hotellet, det var jo flere minutter å gå fra kaien!

Etter velfortjent middagshvil tok vi en ny runde på byen, og kl 1900 bega vi oss til den brasilianske restauranten Ambiente hvor vi – forutseende som vi er – hadde bestilt plass. Det ble en stor opplevelse: vi studerte ”menyen” og gjorde våre valg, men stusset over at der ikke var angitt priser. Så kom forklaringen: vi fikk så mye vi måtte orke av alt, stadig båret til bords av en horde av kelnere som skar av stekespydene ved bordet. Kjempegøy og kjempegodt! Og igjen var prisen meget hyggelig: ca Nok 300,- pr mann inklusive diverse rødvinsflasker og irish coffee (med litt lite whisky). Vi rullet ut av (rettere: opp fra, i Praha foregår det meste i kjelleren) restauranten og veltet ut på gaten for atter en gang å finne et sted hvor vi kunne svale strupene (mye brasiliansk krydder). Men også denne kvelden var de gamle herrene i seng til meget pyntelig tid.
 

Mandag var dagen for bestigning av borgen/slottet. Vi strevet oss opp diverse trapper og beså deretter en meget imponerende bygningsmasse hvorav kirken kanskje var mest imponerende. Påbegynt i ca år 1 000 og det tok 600 år å bygge den! Etter kaffe la vi turen nedover igjen, og det gikk som det pleide, denne gang på en cubansk pub.

Innkjøp sto så på programmet. Vi bega oss gjennom byen, godt guidet av Google Maps, og fant til slutt Marks & Spencer hvor det, tradisjonen tro, ble kjøpt underbukser. Ikke alle hadde behov, og de ble parkert i husets underetasje hvor de svalte seg av urkilden (Urquell). Etter hvert ble vi igjen til en samlet tropp, og lunsj ble inntatt i form av såkalte sandwich.

Så ble det igjen middagshvil og deretter gin & tonic på en amerikansk bar (Route 66). Vi bega oss derfra til en fiskerestaurant av høy klasse. Menyen ga oss små sjokk mht prisen, men kongekrabbe og grillete kongereker lot seg finansiere, dertil drakk man selvsagt hvitvin i passelige mengder. Prisen er for referenten ukjent, men den var ikke høy etter våre målestokker. Her var der mer whisky i kaffen.

Kvelden var kommet og vi fant igjen ett vannhull og, så vidt kan huskes, ble det inntatt gin & tonic atter en gang, deretter noen øl på dem som ikke fant veien til dynen pr omgående.

Tirsdag var dagen for hjemreise. Etter en meget velsmakende frokost og litt fritid på byen, tok vi taxi til flyplassen hvor Norwegian etter litt tid sto klar til å bringe oss hjem igjen til regn i bøtter og spann.

Vi kan oppsummere våre inntrykk i relativt få ord: trivelig by, rent og pent, flotte fasader og staselige bygninger, gode og billige restauranter, billig og godt øl, utrolig mange ”vannhull”. Suksess!