Til 3. februar   Til 2. mars

17. februar 2012: Noe bra, noe svakt, noe rart - og god mat hos Erling

Slagningen antas helt bestemt å ha begynt med den vanlige kosestunden på Finnegans. På banen ser det også ut til å ha gått mye som vanlig, Snorre var frempå med 76 på en 10-serie, Girts med 74. Snorre befester nok sin stilling med en 20-serie på 147. Knut fikk 52 på en 10-serie med 2 bommer, deretter 69 med en bom.

Og det kan opplyses at Erling var tilstede med sin vonde rygg og avsto derfor fra slagning. Arne ankom ca kl 1800 men ville da ikke slå (ren beskjedenhet?), og Jostein var hjemme og feiret Åses 'bursdag men kom til Erling etterpå. Stein har lovlig forfall av helsemessige grunner, og Jan var på vei nordover fra sin Syden-ferie.		   Fra banen dro man hjem til Erling som hadde jobbet i dagevis med å lage til for kvelden. Han slo til med forrett (tomater, mozarella og basilikum), hovedrett bestående av Chili Con Carne med hjemmelagte baguetter, og med salat og rødvin fra California.

 Som dessert svingte han opp med hjemmelaget sitronfromage. Meget imponerende! Og det hele ble selvfølgelig avsluttet med kaffe, cognac og Drambuie. Verten var meget godt fornøyd med sin innsats, og det var utvilsomt også gjestene. Ingen rapporter er mottatt om noe spor av misnøye!

 

En liten historie til fremtidige "husker-du-prater":

 

Erling kjørte bil til kjeglen, men en 5 seters Audi A¤ har bare plass til fem!

 

Etter forhandlinger ble det avtalt at Arne og Girts skulle ta Bybanen til Paradis, mens Snorre, Truls og Knut kjørte med Erling. Bilturen gikk raskt og allerede kl. 18.45 ble de først Gin-Tonicer servert på Kollen.

 

Hvor ble det så av Bybane-farerne ?? Jo, de

ankom ca kl. 19.30 og forlangte en drink, men ble pisket rett til bords da maten var ”over-due”.

 

Spørsmålet var da hvordan de kunne klare å bruke så mye tid?

 

Historien gikk ut på at de bak duggete vinduer plutselig så Hop stasjon, og da skjønte de visst at de hadde kjørt for langt. På Nesttun forhandlet de så med trikkeføreren og fikk være med tilbake til Paradis, og tilslutt fant de også veien opp til Kollen 7.

 

”Wenn jemand eine Reise tut, kann man was erleben”

Og her ser man hvordan det hele endte:

Baltussa kan bringe nedenstående fotomontasje til glede for oss alle: