Fredag før påske var tidligere en dårlig dag for slagning, men nå meldte
det seg 7 mann til kamp. En av de "påmeldte" slo til med et avbud i
siste liten, men 6 - seks - mann på en ikke-kjegledag er veldig bra.
Kvelden begynte på Finnegan, og derfra gikk det bare nedover - til vi
var på banen. Det ble slått etter beste evne, men det ga ikke særlige
utslag på listene. Våre "nye" slagere klarer stadig å heve sine
personlige rekorder, mens de "eldre" har ødelagt sine sjanser i så måte
ved å slå i snart 50 år - og bli gamle. Atle slår tilsynelatende godt,
men han slo bedre i fjor og har ikke forbedret sine personlige rekorder.
|
|
Og sist ankomne Peter kan nå skilte med personlige rekorder på
henholdsvis 65 og 121. Ellers bestilt Atle fremheving av at han
denne kvelden slo Knut med 1 - ett - poeng sammenlagt, og ellers
nevnes at Peter og Knut klarte en 9-er hver (bjelleklang).
Så ble det gjennom striregn til Wesselstuen hvor vi opplevde å være nesten de eneste gjestene.
Det ble mange Wesselburgere og ett rekesmørbrød. Det ble ellers fremført flere
klager - fra de andre - over at der var så veldig mye reker på
smørbrødet til Jan! |