Spenningen var stor, ville begge banene nå være i orden igjen. Stor var
skuffelsen da ingenting virket, hverken høyre eller
venstre bane! Formannskapet for Kieglebanen informerte oss riktignok
slik:
|
|
Men dette biter
ikke på Baltus! Vår hobbyelektriker og alt-mulig-mann Truls fant
ganske raskt en automatsikring som løste opp det hele (eller
rettere: det halve), og dermed var vi likevel i stand til å slå
på venstre bane.
Så slo man i vei, da. Noen hevdet at Jan kom
til å ta med i Baltussa at det var han som ledet etter første
runde, men selvfølgelig måtte Snorre (som
vanlig) ødelegge. Jan må trøste seg med at han har beholdt sine
matematiske resultater (og vel så det), og til og med lagt
Truls bak seg på 10-er-listen. Snorre
arbeider seg som vanlig oppover på listene, men har fortsatt et
godt stykke igjen til Jostein.
Peter mente det burde
nevnes i Baltussa at han slo en 9-er, og det har han rett i. Det
ble bare to slike denne kvelden, en på ham og en på Snorre.
Peter lå lenge an til ny personlig rekord, men så oppdaget vi
det og dermed holdt ikke nervene helt til "mål". Sånn fungerer
det.
Stein lå lenge meget godt an, men så satte han
kulen mot sitt høyre kne, noe som sjelden gir gode resulater.
Det gjorde vondt men pasienten rapporteres å ha hatt en rolig
natt på tross av denne "incidenten".
Girts ble engasjert til å kreere resultatene på
en kunstnerisk måte, noe man kan se resulatet av nedenfor. Han
truer med å ta med sine akvarellfarger neste gang, noe han
herved oppfordres til å realisere. Som motiv for kveldens
slagning valgte han årstidens festligste ting: sol, haggel,
flagg og blomster! Den kunsteriske innsats la dessverre en
demper på hans sportslige resultater men hva ofrer man ikke for
kunsten?
Og Knut mente det burde nevnes at Truls
kjørte denne kvelden. Det kan
indirekte forklare hans (Truls') svake resulater. |
