Etter den sedvanlige innledningen på gateplan, bega man seg ned
i dypet for utøvelse av den edle sporten. Der slo man stort sett
som man pleier, to niere på Knut og diverse bommer fordelt på
mange andre. Og denne gang kan man på resultatlisten nedenfor
som en prøveordning se hvem som presterte hva!
Og dermed er det meste sagt?
Nei, det må også nevnes at Peter denne gang presterte nye
personlige rekorder både på 10- og 20-serien. Det sørget han for
å dokumentere for seg selv, samtidig som Baltussa dokumenterer
at han dokumenterte dette for seg selv (se nedenfor). Og så kan
det jo samtidig nevnes - i all beskjedenhet - at Jan ble best
både på 10-serien, på 20-serien og sammenlagt. Det ga ikke mye
utslag på årslisten, noe som Atle har merket seg og som han
gjerne vil ha en sakkyndig utredning av.
Fenomenet er velkjent: jo mer du møter frem og slår, jo mindre
"får du igjen" for de gode resultater! Taktisk er det best å
holde seg borte i lengre tid hvis man har oppnådd noenlunde bra
resultater, særlig fordi de som møter gjerne "slår seg nedover".
|
|
En kyndig person
med bakgrunn fra NTNU skal nå se nærmere på dette fenomen (på
oppdrag fra Atle og på hans regning), men med 46 års praksis med
denne beregningsmåten er det lite sannsynlig at man nå vil få
noen endringer i Baltus. Atle får eventuelt melde dette
inn som sak til Admiralsforsamlingen slik at vi kan stemme det
ned, det er bra å ha en sak vi kan lage litt styr omkring.
Etter slagningen fikk vi konstatert at Wesselstuen var
fullstappet grunnet den tilstundende jul
(fortsatt over en måned igjen!). På
Dickens fikk vi plass, mat og drikke. Flertallet valgte en rett
ved navn Bergenseren, kryddersild med
salat, løk, brød, kapers og rødbetsalat.
Og alle gikk pent og pyntelig hjem! Det er ikke lenger som i "de
gode, gamle dager". |