| 1. september | 29. september |
15. september 2015: Banen er som ny - fenomenale resultater - bommekassen lider
|
Bare tre mann kunne delta denne dagen, men de fikk til gjengjeld
litt av
en kjegleslagning - i hvert fall i forhold til hva vi er blitt vant til. Kjeglene er skiftet ut. De nye er litt slankere og litt tyngre, og de faller lettere - og med en "ny lyd". Telleverket merker at en kule er på vei og viser en null like før kulen er fremme, deretter telles det raskt opp til de høye tall. Banen er slipt og helt tydelig justert. Det vrimlet med 8-ere, Snorre slo fire slike på sin første 10-serie, senere kom vi ut av tellingen på totalt antall 8-ere. Niere slo vi syv av, fire på Jan, to på Snorre og en på Truls. Og vi klarte ikke å slå en eneste bom selv om vi hadde en del slag som - i hvert fall tidligere - klart aspirerte til null poeng og 5 kroner til bommekassen. Det er merkbart gøyere å slå når man får uttelling for strevet. Vi hadde ikke drømt om dette og derfor ikke tatt frem bjellen, så vi ble sittende og lage muntlige bjellelyder stadig vekk (ding - ding - dong). Og vi bekymret oss for Bommekassens inntektspotensiale, - må vi innføre bot for å slå niere? |
Etter disse
kraftanstrengelsene og sterke, nye inntrykk, bega man seg til
Wesselstuen. Formedelst det forestående VM på sykkel antok man
at der kunne være mye folk på Wessel, og bord var derfor
bestilt. Det kunne man helt opplagt ha spart seg ettersom der overhode
ikke var noen andre enn oss da vi ankom kl 1900. Og vi inntok mat og
drikke, og Truls var meget fornøyet med biffen, perfekt stekt. Så kom ett nytt innslag. Man tok taxi fra Wesselstuen til Bystasjonen! Der var alt for mye almue i gatene og dessuten forvirrende sperringer over alt, men sjåføren - en av våre nye landsmenn - loset oss fint til Jernbanen via diverse omveier. Truls og Snorre besteg Bybanen mens Jan gikk til 15-bussen som deretter viste seg å kjøre noen andre snirkelveier frem til sin vanlige holdeplass i Olav Kyrresgate. |
Og her ser man kveldens overveldende resultater:
|
