14. september   12. oktober

28. september 2018: Få som slo, men de slo bra - og etterpå nærmet vi oss Paris!


Det var bare tre mann som møtte på Finnegan til øl. Men de tre var tøffe karer og tok øllen som en "utepils" til tross for utrivelige værforhold.

På banen startet det hele med at både Truls og Jan slo 70 samtidig, deretter slo Jan ytterligere 70. De mange fremmøtte (2) var selvfølgelig fra seg av beundring og jublet høyt, særlig da de fikk høre at dette hadde Jan selvfølgelig rett og slett planlagt! Senere slo Truls 72 for å ødelegge gleden for Jan, men Jan ble kveldens beste slager. Atle kom også bra fra det og fortjente bronse for sin tredjeplass.

Man bør ellers legge merke til at kvelden bød på diverse 9-ere, og at også Arne dukket opp og presterte akseptabelt.
  Etter slagningen bega forsamlingen (nå 4 mann) seg til Wesselstuen hvor det som vanlig ble bestilt øller og forskjellig spise. Og vi kan også meddele at vi denne gang ble servert av en skjønn liten dame fra Selje på Møre ved navn Anna. Hennes etternavn kom også ganske lett, det var nemlig Paris! Så vet vi det: man er ganske så internasjonale i Selje.

Og som om ikke Anna Paris skulle være nok, fikk vi også vite at hun var tvilling. Da finnes det altså to av sorten, - men den andre kan jo muligens være en gutt.

Drøsen gikk om mangt og meget, men ingen verdensproblemer ble (antagelig) løst. Men man kan jo alltids håpe.

Og slik gikk det på banen: