Det ble en tradisjonell
start i vårt gemakk på gateplan. Og så gikk det nedover til
banen hvor vår medbrakte vaktmester straks trakk frem sitt
utstyr (bor mv) og gikk løs på lampen på kontrollpanelet. Det
ble boring, skruing og banking, og til slutt en noe forkortet
lampe som virket aldeles utmerket. En liten avkuttet metallbit
ble lagt igjen, og Knut ville gjerne høre om den var blitt
fjernet om 14 dager.
Kanonfotograf Olram Slåpen har foreviget den sterke
arbeidsinnsatsen, se nedenfor.
Vi slo også kjegler denne fredagen, og også på dette området
hevdet Knut seg sterkt, han ble best i alle klasser! Admiral
Gerdt hadde en ganske middels kveld og ble forbigått av flere.
Og Redacteuren skal avstå fra å nevne alt annet enn sine tre
niere. |
|
Etter slagningen gikk man
atter til Wesselstuen hvor vi faktisk ikke har vært på ganske
lenge. Der fikk vi bord og ga bestilling til en som hevdet hun
heter Marianne og er fra Fyllingsdalen. Hun hevdet også at hun
hadde servert oss tidligere, noe vil nikket gjenkjennende til.
Men når hun også mente at vi da satt ved samme bord som sist,
måtte vi riste lett på våre hoder, - det kan ikke være riktig.
Navnet Marianne fra Fylligsdalen finnes heller ikke i våre
annaler, det gjør derimot Hilde som vi ble betjent av sist
sommer. Dette rotet gir grunn til ettertanke!
Men uansett ble det øl og god mat, hyggelig prat og tidlig hjem. |