|
En tur gjennom Kjegleklubben Baltus historie Beretninger fra 1981 til 1998 mangler men kan kanskje rekonstrueres. Derfor hopper vi nå direkte til årene 1999 - 2005: 1999: Årets første slagning fant sted 8. januar med bra fremmøte, middels resultater og stor stemning både på banen og etterpå hjemme hos Truls. Temaene for våre intense drøftelser var de vanlige: politikernes udugelighet, fremtidige Baltus-turer, Arnes kommende 60-års-dag. Joda, vi er fortsatt i live! Så slo vi til igjen den 22. januar med stor Dronningaften. Siegrid gikk til topps også denne gang, fortsatt med stor stil. Og resten av kvelden ble grundig feiret hos Marit. Spesielt bemerkelseverdig var det veritable ras av taler og "dette-skal-være ...", faktisk fikk ALLE sin fulle hyllest. Et utmerket arrangement! Ole roste sin egen innsats og avleverte en ganske spesiell takk-for maten-tale. Vinterens og vårens slagninger forløp uten at der er stort å fortelle fra dem. Fremmøtet var nok noe variabelt, slagningen likeså.. Dog bør det nevnes at vi 5. mars hadde årets konge fra Logen på besøk - Truls Sommersten - og vi kunne etterpå med stolthet konstatere at samtlige fremmøtte slo bedre enn ham ! Og med vedmod måtte vi igjen notere at vår alles Ole satte kursen mot Kina på nytt, men med løfter om hyppige besøk og snarlig tilbakevending. Så kom våren og det gikk som det pleier: fremmøtene sank, folk liker sol og varme. Ja, faktisk liker de det så godt at det ikke ble den tradisjonelle sommeravslutningen denne gang. Sen start på høstsesongen, - det var for meget sommer i luften til at folket klarte helt å innfinne seg. Første slagning (med svakt fremmøte) gikk den 17. september med god mat og drikke hos formannen. Gangen deretter falt helt bort, men 15 oktober var det vanlig slagning - med vanlig kvalitet. Og i mellomtiden hadde man gjort unna Irland-tur! Men den får andre referere fra, dessverre. Den 10. desember ble det så Admiralsslagning med Jostein som Årets admiral og ellers ingen store overraskelser (men Snorre var ikke til stede). Og valget av formann for år 2000 falt på Jan. Så får vi se hvordan det går.
2000: Årets egentlig første slagning fant sted 10. desember 1999 i og med at Admiralsmatchen i hvert fall i resultatlistene regnes som årets første. Ingen overraskelse: Jostein på topp! Derpå fulgte en sedvanlig "forsamling" med deilig mat og masse drikke hos Arne, og med resultatservice, manglende regnskap og valg av Jan til neste års formann. Sesongen ble så innledet den 7. januar i det nye tusenåret med sedvanlig (svak) slagning, og deretter (sedvanlig/usedvanlig) hyggelig aften hos Ove-Jan. Ved slagningen deretter opplevde vi så laber interesse at hele sullamitten ble avlyst, men det viste seg å være ganske forbigående ettersom fremmøtet 4. februar igjen var som det pleier, - slagningen likeledes (ingen over 70). Ettersom vinteren ikke var særlig kald, ble det etter hvert liv i guttene igjen. Stadig bedre fremmøte, stadig de samme prestasjonene. Den gamle sannhet ble bekreftet igjen: poengmessig svarer det seg å være "hjemmesitter". Vinteren og våren bød ellers ikke på de store ting å fortelle om. Vi møtte jevnt og trutt frem etter vanlig "innpisking", og slo sånn passe. Men noe spenning ble det etter hvert som Snorre kom skikkelig i gang: etter å ha ligget alene på toppen, fikk Jostein konkurranse i månedsskiftet mars - april. Noen slagninger bør helst glemmes, f eks den siste i april: varmt og fint ute, mange på andre steder, - og ytterst få i kjelleren. Og de som møtte slo elendig! Men så kom Ole tilbake og i aksjon som vert, og da ble det sus over fremmøtet. Bare Stein og Ove-Jan gikk glipp av denne strålende kvelden: sprudlevann og rimelig god slagning på banen, deretter i samlet flokk til Kjøttbørsen hvor vi på Oles kredittkort ble servert utmerket mat og drikke. Ole testet hver eneste flaske som ble åpnet, og vi fikk velge og vrake fra menyen. Kvelden ble avsluttet på Arnes terrasse i en nydelig sommerkveld. Meget minneverdig ! Og i slutten av august var alle invitert til Stein i Mauranger for feiring av hans 60-års-dag. Det ble en meget minneverdig lørdag med fest på grendahuset i Gjetingsdalen, overnatting på Sundal Gjestgiveri og frokost i nydelig sensommervær i Gjetingsdalen. Virkelig litt av en markering av en rund dag. Første høstslagning ble avlyst pga for svakt fremmøte. Neste slagning kunne ikke avvikles fordi banen hadde vært utsatt for vannskade og måtte tørke inn. Men vi kompenserte med solid markering av Arnes dag på Sejersbjerget. Og Ole var kommet fra Hong Kong (ikke bare av den grunn, riktignok!). Men så kom vi endelig i gang i gammel stil fredag 29. september. Banene var åpenbart justerte og 9-ere var uoppnåelig. Om slagningen er det egentlig ikke stort å si, den var vel stort sett som vanlig. Kvelden hos Erling ble også som vanlig: fuktig og god! Og derpåfølgende kjeglefredag var vi tilbake til gamle takter: svakt fremmøte (bare 4) og hyggelig kveld hos Truls. Kjeglefredagen derpå ble markert med får-i-kål hos Stein, og video fra årets begivenhet i Gjetingsdalen. Høsten bød på meget variabel deltagelse, men også på artige innslag. 10. november ble det befaring hos BKK etter slagningen, med derpå følgende ”Eisbein mit Sauerkraut” samt rødvin, øl, dram, konjakk og Rigabalsam hos Girts. Og Jan R. fra vår Oslo-avdeling deltok under evenementet. Året ble avsluttet med en meget vellykket Dronningaften. Fullt fremmøte fra ALLE gledet alle Baltushjerter. Åse ble Dronning og fikk dermed sitte på bordenden i sitt eget hjem og sole seg i glansen. Forrett og hovedrett og MASSE vin gledet alle. Den egentlige avslutning fant sted først i 2001 med Admiralsmatch og Admiralsaften. En tett og intens kamp på banen endte med det sensasjonelle resultat at Jan - av alle - ble årets Admiral. Det var første gang på 31 år at han klarte å markere seg på toppen i noe som helst. Og da kunne det ikke gå annerledes enn at han også ble gjenvalgt som formann for 2001 under et storslagent blåskjellbord hos Ove-Jan. Det ryktes at mange deltok på diverse nachspiel utover natten .....
2001: Året må betegnes som et nokså normalt kjegleår med små avvik fra det forventede og vanlige. Kanskje er det slik vi vil ha det? Året startet dog med et brak: Jan ble Admiral ! Dette hadde ingen ventet, aller minst han selv. Dessuten ble han gjenvalgt som formann for ytterligere ett år på en Admiralsforsamling gjennomført med stil. Vårens slagninger ble som vanlig avviklet med vekslende deltagelse, og med plasseringer i vanlige posisjoner. Vi hadde også — som vanlig — noen tilfeller av slagerdager hvor alle skulle noe annet. Sommeravslutningen ble avholdt på Mailand i nydelig sommervær. Transporten gikk med Arnes skip, noe som sterkt bidrog til den høye kvaliteten på begivenheten. Høstens slagninger gikk også som normalt med vekslende fremmøte. Entusiaster vil med særlig glede huske kjeglekvelden da vi hadde både Ole og Truls Thomsen med oss, - det ble en klar kulturbegivenhet som de fleste vil huske, og som noen kan ha problemer med å huske.. Dronningaften ble avholdt 7. desember. Brit tok på nytt tittelen, og festen ble avviklet på Bønes i dukkehuset hos Karin og Jan. Og selvsagt: midt under festen ankom Ole på direkten fra Kina. Og på våre lister noterer vi med forbløffelse at Snorre topper over alt, kan da ingen gi den mannen skikkelig konkurranse? Erling hadde også et godt år og ble faktisk nr 2 på begge salatlistene. Girts ble den ”mestmøtende” i 2001 med 13 av 13 mulige fremmøter.
2002: --- mangler
2003: Først litt statistikk: Det ble i 2003 slått 4.080 Baltus-slag på kjeglebanen. Dette medførte 24.459 poeng hvilket betyr at et gjennomsnittlig Baltus-slag gir 5,9948 poeng. Den som kom nærmest snittet var Jan med 5,94 som ga ham plass nr 5 av 10 slagere.Jostein og Truls hadde best oppmøte med 13 ganger hver, deretter kommer Snorre og Ole med 12 ganger, og så Erling med 11 ganger. Jostein erobret 10-er-salaten og 20-er-salaten, Snorre toppet Franzelisten. Fredag 17. januar ble Admiralsaften avholdt. Og Erling ble kåret til årets Admiral med ganske klar margin til Jostein og Snorre. Etter slagningen ble Admiralsaften med Admiralsforsamling avholdt i Knuts regi i Marits nydelige nye hjem. En apetittvekkende pate ble først inntatt, deretter lammestek med fløtegratinerte poteter mm, og til slutt 2 stk hjemmelagete karamellpuddinger, - en til Truls og en til oss andre.
Det er ellers notert at Skrekk & Gru dukket opp i meget fin form på slagningen den 31. januar. Ellers var både rævholler, bavianer og ålehovver til stede. Hos Ole fikk vi deretter Kina-mat, og Girts fikk rødvin over hele seg.
25. april er det notert at Snorre var vert. det kom bare 4 mann og han hadde mat og vin til 8 mann. Vinen drakk man opp til siste dråpe (8 flsaker på 4 mann!), og det fremgår av Oles referat at Brit ikke var blid neste morgen! Siste slagning på våren var 9. mai. Først 10. oktober i 2003 kom man i gang med høstslagningen. Slagningen ble ikke bra, men lammefrikasseen hos Stein var utmerket. Man tok seg også gjennom en omfattende visning av bilder på storskjerm. Bildefremvisning ble det også gangen deretter da klubben - etter meget middels slagning - besøkte Jan på Bønes. Man var da gjennom 368 Baltusbilder, et antall vinflasker og en Larsen. Den 5. desember var det Dronningaften med Vibeke som vinner - hun vant også første gang Dronningaften ble avviklet. Kvelden ble tilbragt i Villa Granly (hos Ole) og ble storartet. 2004:
I slutten av november var Jostein vert. Det inntraff da den kjedelige feil at han hadde regnet med 10 gjester, men det kom bare 4 og en av dem drakk vann! Slikt ble det trøbbel av! Det gikk visstnok ut over en uskyldig bussjåfør som kastet d'herrer av ved Busstasjonen, - noe som passet dem utmerket ettersom det var dit de skulle. Dronningaften ble avviklet fredag 17. desember på tradisjonelt vis. Vibeke gjentok fjorårets bragd og gikk til topps. Hos Snorre og Brit inntok vi tre-retters middag med alt nødvendig tilbehør. Dronningen strålte i den grad at det var nødvendig med politivakt utenfor, - noen påsto at det var fordi prinsessen og Ari var på fest i nabohuset, men det tror vi ikke på. Alle oppførte seg meget pent, og alle gikk hjem før midnatt, - og da var det en hel flaske rødvin igjen!
2005: Året begynte med Admiralsaften den 7. januar. Etter dramatisk slagning ble rekkefølgen Jostein, deretter Erling og så Snorre på tredjeplass.
Admiralsforsamlingen hos Erling ble svært lystig med en rekke meget usaklige innlegg som beveget seg langt fra hva saken til en hver tid gjaldt. På ett tidspunkt ba Arne om ordet og bekjentgjorde at han syntes møtet gikk alt for lett! Han savnet motstand og krangel, men fikk tilbakemelding om at han i så tilfelle fikk stå for dette selv. Han lovet å skjerpe seg. Jan ble foreslått som tellekorps og valgobservatør. Det oppsto straks disputt om hans pålitelighet, dette under henvisning til en viss engelsk fotballdommers avgjørelse siste uke der det ikke ble dømt mål til tross for at ballen var minst en meter over streken. Ole pekte også på at han hadde opplevd å bli valgt til formann i et valg hvor det ble avgitt flere stemmer enn der var medlemmer. Innvendingene ble straks avvist som fullstendig grunnløse! Ellers talte Arne igjen for det varme og gode vennskap og betydningen av dette. Talen ble noe forstyrret av at Ole (OBS!) samtidig holdt tale for sine 3 skorsteiner som alle lekker i det kraftige regnværet. I januar og februar ble det heller slappe slagninger, dog med en vertskveld hos Girts som antagelig må ha blitt noe fuktig. Fra mars kan man minnes besøket på Wesselstuen etter en slagning. Ole holdt et støynivå som gjorde det nødvendig for Arne å kneble han med tørkepapir på toalettet, noe som vakte en viss bestyrtelse blant gjestene da Ole kom strenende inn i restauranten med hodet innpakket som en mumie. Det hører også med til historien at Ole sendte sin torskemiddag ut karakterisert som uspiselig, forlangte den strøket av regningen og fikk medhold av servitrisen. Jostein derimot tvang torsken i seg til Oles store bestyrtelse hvorpå han prompte betalte Jostein sin regning. Noe lignende gjentok seg på slagningen deretter, og det var kanskje derfor at Knut tok vertskap hos Marit på Skjoldhøgda ganger deretter. Saklige diskusjoner kom også opp der, spesielt var man opptatt av spørsmål omkring romersk kultur og forminner i Tunis, mens man på nordvestre hjørne av bordet, i hvert fall mot slutten, diskuterte intenst hvem som kunne få seg til å bedekke Sara da hun var 90. Hvem var bedekkeren, var det store spørsmål man ikke fikk besvart. Eller som man sa: hvem bedakk? De videre slagningene på våren forløp uten noe spesielt å berette. Man tar bare med et bilde av en sjelden begivenhet, nemlig 7 -7-ere på en ti-serie:
Til beretningen for 2006 til 2008
|