Man møttes som vanlig for
oppvarming under tak , - og takk for det!
På banen ble vi etter hvert hele 8 mann. Jostein var iblant oss
igjen, og det gjorde godt. Han avstår foreløpig fra å slå,
men lover innsats til høsten. Arne og Stein slår stille
(Stein)
og ubeskjedent
(Arne). De
øvrige slo vel helst litt under pari, men vi fikk gleden av å se
tallene 74 og 140. Beskjedenhet avholder redacteuren fra å gå
nærmere inn på hvem som lyste opp fredagen med slike kollosale
tall. Hvis noen føler seg forbigått kan man glede vedkommende
med at seierherren slett ikke gikk forbi noen av de andre på
noen av listene. Det skal nok meget mere til!
I ettertid er det ellers bragt i erfaring at det slett ikke var
nye kuler vi slo med, men derimot like ganle som de andre. Det
settet som nå er tatt frem, er et "reservesett" og altså like
gamle som de vi hadde tidligere. |
|
Etter slagningen gikk vi
aldeles bort og endte opp på Pascal, - som absolutt gjorde
nytten. Der ble det intatt både fisk og blåskjell, og dessurten
et antall burgere. Og dertil kom der øl og rødvin.
Vi gransket som vanlig vår serveringesdame på diskret vis, men
fant henne klart for ung til at det vekket særlig interesse. Men
det kan opplyses at damen/piken faktisk heter Melanie,
et nokså uvanlig navn for en ekte bergenssmåtøs. Forklaringen
viste seg å være at hennes mor hadde vært godt over middels
begeistret for Spice Girls. Bevare oss vel! |